Jaaarra, da var det tid for ukens blogginnlegg. Jeg må innrømme at jeg ikke føler noen spesiell iver til å begynne på denne oppgaven akkurat nu, som går ut på å kommentere en artikkel, men vi får se, kanskje jeg får en positiv overraskelse?
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/11/526545.html
«Egoistiske verdensmestre med puter under armene» er tittelen som lyser mot meg når jeg trykker på linken. Hmm.. Hva kan dette være for noe? Jeg leser videre og ser: «Er du født mellom 1980 og 1995? Les dette.» Oi, jeg er tydeligvis innenfor målgruppen til denne artikkelen! Jeg kjenner at spenningen stiger i meg og jeg leser ivrig videre.
"MILLENNIALS," HVA ER DET?
I følge eksperter er både jeg og artikkelforfatteren Trond Erling Pettersen en del av fenomenet som kalles «Millennials». Jeg får slengt i trynet at jeg er tekno-avhengig, har dårlig arbeidsmoral og forventer å få en lederstilling etter kun én uke i ny jobb. Jeg vet ikke om jeg skal rynke øyenbrynene irritert eller ta det til meg, så jeg velger det siste. Ikke fordi jeg er helt enig, men fordi jeg aner et snev av fornuft i denne artikkelen.
Videre leser jeg at fremtiden vil bestå av sjefer som smigrer og kryper for sine unge ansatte, det vil altså si meg når jeg får meg jobb. Det høres da ikke så ille ut?
JEG ER VEL IKKE SÅNN? ELLER..
Jeg må innrømme at jeg kjenner meg igjen i det Elin Ørjasæter, tidligere hodejeger og personaldirektør og nå kommentator på nettstedet E24, sier om at «ungdom i dag er vokst opp med å bli båret på gullstol, med så mange materielle goder at det ikke lenger er nødvendig å for eksempel ta en deltidsjobb etter ungdomsskolen.»
Jeg har vurdert å ta meg en deltidsjobb, men ombestemte meg raskt da jeg kom på at jeg får nok penger av foreldrene til å leve et problemfritt og deilig liv som ungdom. Med en jobb ville jeg i tillegg fått mindre til tid å gjøre det jeg har lyst til, som blant annet er å slappe av med tv, data og iPoden min eller være med venner. Uff, jeg høres faktisk ut som en ideell millennier.HVORDAN I HULESTE SKJEDDE DETTE?
Wall Street Journal-skribent Jeffrey Zaslow sammenlikner arbeidsmoralen til de to generasjonene og sier: «Før hadde vi pianolærere som forventet at vi øvde, og foreldrene våre forventet at vi jobbet hardt for å lære. Nå sier foreldrene «ha det gøy, bare lær deg å spille!». Forventningen om å stå på og jobbe hardt for å oppnå noe, er der ikke lenger»
Han velger altså å legge mye skylden på våre foreldre for at de ikke har oppdratt oss strengt nok. Jaja, jeg orker ikke skrive mer, så jeg skylder på dårlig oppdragelse og går for å kose meg med tv'n i stedet.
- over og ut
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar